Kvinnedagen

I vårt lille bibliotek har vi laget en utstilling i anledning dagen. Den heter "8. Mars - gått ut på dato?... eller mer aktuell enn noen gang?"

Her har vi forsøkt å samle bøker med ulike innfallsvinkler til temaet kvinner. Jeg har lyst til å trekke frem to av titlene spesielt, nemlig

Kjærlighet, svik og kunst: Simone de Beauvoir, Karen Blixen, Billie Holiday og Frida Kahlo Hvordan kunne det ha seg at Simone de Beauvoir, en kvinne som hele livet var opptatt av selvstendighet og frihet, var plaget av intens sjalusi? Hvorfor omskapte Karen Blixen livet i Afrika til en mytisk fortelling som bare delvis var sann, og mente hun at de mennene som ikke ville bli hos henne var mest verd å ha? Hvorfor valgte Billie Holiday konsekvent partnere som mishandlet henne? Og er det slik at Frida Kahlos malerier ikke bare uttrykker fysisk smerte, men også er et uttrykk for den følelsesmessige lidelsen hun opplevde ved mannens gjentatte utroskap? Hva slags forventninger har kvinner til kjærligheten, og hva skjer når disse brister? Med utgangspunkt i disse fire kvinnenes liv, forsøker Hege Duckert å undersøke hvordan tap av kjærlighet kan føre til livskraftig kunst. Det handler om kvinner som strever med å forene frihet med kjærlighet, og flyktige menn med rastløse hjerter. Det handler om å velge, som Karen Blixen uttrykte det, mellom å gå på løvejakt og å bade barnet. Å miste kjærligheten åpner for uante krefter, for intens kreativitet og for å omskape sin egen historie.

En nydelig bok om fire sterke kvinners historie!

...og

Boken inneholder 9 intervjuer med tyrkiske menn som har drept en eller flere kvinner i sin familie på grunn av ære. Gjennom intervjuene får vi et innblikk i kulturen de lever i og motivene for drapene.

En utrolig sterk bok som ikke levner noen tvil om at kampen for kvinners rettigheter absolutt trenger fokus. Æresdrap er et godt eksempel på dette, synes jeg!

-Kristin-

Kan lettlest skape leseglede?

Jeg har lest Gamer (Røssland, 2011) Boken handler om en vennegjeng som har gledet seg til et nytt dataspill kommer i salg. De danner et spill-guild og forsvinner inn i fantasiverdenen så snart anledingen byr seg. Spillingen går utover skole og familieliv og etterhvert også vennskap. Strategier og planlegging skaper ganske fort splid i gjengen og etterhvert begynner merkelige ting å skje.

Boken er lettlest, og vi bør vel være glade for at noen skriver for de som i grunn ikke er så glade i å lese. Samtidig tenker jeg at de går glipp av så mye... alt blir så avstumpet. Setningene er så korte og rare. Det er ingenting å lese mellom linjene. Jeg vil ha mer! Jeg vil ha mer detaljer, mer følelser, mer tanker, mer av alt. Historien er spennende nok og jeg skulle ønske at den kunne få bygget seg skikkelig opp før den avsluttes. Her er det masse potensiale som ikke kommer til uttrykk og det er trolig fordi den skal være enkel og lettlest. Kan slike historier gjøre at de som ikke er drevne lesere får lyst til å lese mer? La oss håpe det, men egentlig så tviler jeg på det. Allikevel skal vi vel kanskje være glade for at slike bøker kan gi noen en mestringsfølelse av å ha lest en roman? Selv om jeg innerst inne føler at de blir litt narret..... kanskje det noen ganger hadde vært like greit å lese en skikkelig god novelle? Kanskje tenker jeg helt feil. Vi får håpe det:o)

Røssland, T. A. (2011). Gamer. Bergen: Mangschou.

Thirteen reasons why....bok som gjør deg litt greiere?

Forrige uke var jeg på 1-dags husmorferie og benyttet reisetiden til å lese. Jeg dro tidlig til flyplassen, kjøpte meg en stor mocca-kaffe og satt i gaten og leste bok. Stas! Jeg valgte å lese Thirteen reasons why fordi vi hadde bestilt den inn til en av våre elever og da vi skulle sende den tilbake til eierbiblioteket leste jeg omtalen på baksiden og ble nyskjerrig.

Boken handler om Hannah Baker som har tatt sitt eget liv. I forkant av hendelsen har hun lest inn historien sin på gode, gamle kassetter. Det er 13 grunner til at hun har tatt livet sitt, og det involverer 13 personer. For å forklare grunnene har derfor Hannah lest inn historien sin, og pappesken med kassetttapene skal på omgang sendes til disse 13 personene. Slik skal de få vite hvorfor hun gjorde som hun gjorde, og hvordan akkurat deres handlinger påvirket valget hennes. Vi som leser får høre historien når bokens andre hovedperson, Clay, kommer hjem og finner pappesken med kassett-tapene. Han blir skrekkslagen når han skjønner hva han har mottat, og kan ikke skjønne hvorfor han selv skal ha havnet på Hannahs liste. I løpet av dagen og natten hører han igjennom historien hennes. Det har ikke vært noe spesielt med Hannah . Hun var ny i byen og klarte å oppnå et litt dårlig rykte på ganske kort tid, men hun var ingen typisk outsider eller offer, så for folk flest har det bare vært pussig at hun valgte å ta livet sitt. Begravelsen foregikk i en annen by og ting har bare falt tilbake til den vanlige hverdagen. Vi får Hannahs historie gjennom Clays øyne og det er derfor kun hennes og Clays tanker og føleleser vi deler. Hva som skjer med de andre personene som Hanna forteller om på tapene vet jeg ikke, men det er heller ikke hovedpoenget med historien. Noen av personene har gjort ting som er langt over streken (og jeg får lyst til filleriste de) men de andre har gjort småting.... småting som å sette seg selv i ett litt bedre lys, ved å sette Hannah i ett litt dårligere. Når jeg leser får jeg en litt sånn uggen følelse av at det ikke skal særlig mye til for å gjøre livet surt for andre, her er det meste tilfeldigheter. Det er ingen som er veldig slemme mot Hanna, det er ingen gjeng som plager henne eller store familietragedier i kulissene. Det er små ting....små ting som blir til en ganske stor bekk og det er det som treffer meg. Det er så lett å sette seg selv i et godt lys ved å sette noen andre i ett bittelitt dårligere ... en liten tilsynelatende uskyldig ting som vi alle gjør hele tiden. Stort sett gir det ingen konsekvenser, men det vil jo være langt hyggeligere å heller sette de andre i det gode lyset og heller tåle litt dårligere lys selv:o) Selv frykter jeg at jeg satte flere i ett dårligere lys i forrige uke:

Det var ikke jeg som spiste opp smågodtet! Pappa spiste sikkert like mye....kanskje mer. Jeg tror han tok alle krokodillene. Det var litt grådig faktisk. 

Ble du møkkete på hele utedressen da du gikk inn i bilen? Det er fordi pappa har glemt å vaske bilen.

Glemte jeg å ta opp  Barne-tv... jo, men det var bare fordi at pappa er på seminar og slapper av, mens jeg må lage middag og rydde huset. Det er synd på mamma da vet dere. Dessuten er det dårlig batteri i fjernkontrollen...pappa har glemt å kjøpe nye batterier.



Hva da? Tar det lang tid å få bordtennis-baller? Ja, men det er gymlærerne som bestiller og vi har sagt i fra for leeeenge siden.

Hva da? Gikk jeg i spageten på bryllupsfesten? Neida, det hadde jeg sikkert ikke klart. Jeg tullet nok bare. Det var sikkert noen andre. Ja, ganske bestemt. Trude kanskje?

Vi har nå bestilt inn boken til vårt eget lille bibliotek (både på  norsk og engelsk) og håper at de kommer i løpet av en ukes tid:o)

Kilde: Asher, J. (2009). Thirteen Reasons Why. Puffin.
Bildet har jeg hentet fra amazon.co.uk



-Anne Brit-

Oppgradering på krim

Vi har fått en hel kasse med krim av en snill lærer...tusen takk! Det betyr at vi katalogiserer etter alle kunstens regler;-)
Nå bør vi være ganske godt dekket innenfor genren. Påsken nærmer seg jo med sterk tradisjon for lesning av krim...
løp og lån;-)

Besøk, godsaker og flere baller...

På tirsdag hadde vi besøk av bibliotekarer fra Vestfold. Det var Fylkesbiblioteket i Vestfold som arrangerte turen og delegasjonen var innom Lørenskog bibliotek før de kom til oss. Hos oss ville de høre litt om hvordan vi driver biblioteket vårt, hvordan vi underviser elevene i informasjonskompetanse og litt om hvordan vi forholder oss til sosiale medier. En typisk dag på Rysjebiblioteket med andre ord.Vi viste villig vekk wiki, zotero og blogg.  Det var gøy å få besøk og regelrett stas å bli spurt. Vi hadde litt sommerfugler i magen, men besøksgjengen var blide, greie og så ut til å sette pris på at vi ville ha besøk.

Som proffe bloggere burde vi selvsagt tatt mange bilder, men det kokte helt vekk, så det eneste bildet jeg har å by på er fra de ankom skolen og var opptatt med å studere kunstverket vårt av billedkunstner Hanne Tyrmi. Det ser ved første øyekast ut som en tax-free hylle, men er gjenstander skåret ut av tre og skal illustrere gjenstander som er i daglig bruk. Det store antallet viser at gjenstandene er i ferd med å ta over livet til eieren og med 50 kjoler i skapet og 10-12 rouge kan jeg vel si at jeg kjenner meg litt igjen i gleden over å kunne dra kort i butikken.

Bibliotekaren ved Sandefjord vgs var veldig nyskjerrig på Zotero, men elevene der bruker kun Explorer som nettleser og standard Zotero kjører kun på Firefox. Det har imidlertid kommet en betaversjon som skal kunne brukes på andre nettlesere, så når wikiprosjektet avsluttes neste uke skal jeg forsøke meg på den og forhåpentligvis kunne gi kloke råd videre til Sandefjord:o) En annen ting  jeg må finne ut av er hvordan OneNote dokumenter kan gjøres om til URLer og deles på wikien. Jeg har fått det til bare delvis (mistet alle bilder) men iflg OneNote ekspert EvaBra på Twitter så skal det ikke være noe problem å gjøre det fullt og helt. Dermed har vi plutselig to nye baller i lufta. Moro! Forøvrig må det sies at jeg digger Twitter. Utrolig lett å få gode svar på kort tid. Det tok litt tid før jeg sluttet å være redd for å stille dumme spørsmål, men nå spør jeg i vei og er såre fornøyd.

Her følger ukens høydepunkter:

-Anne Brit-

Wiki, Åpen dag og lebestift!

I dag startet vg3 studiespes elevene med wikiprosjektet sitt og det blir spennende å se hvordan det utvikler seg. Jeg skal ikke ha noe med selve skriveprosessen å gjøre, men bidra litt med det tekniske når skrivingen er unnagjort. Vi hadde en intro for alle 120 elevene i dag og da snakket jeg litt om Creative commons-lisenser og opphavsrett. Jeg anbefalte å finne bilder på flickr, for da kan man legge inn bildet på en enkel og proff måte i wikien (det lærte jeg på wikien til Drammen vgs i dag etter å ha blitt tipset på Twitter!! Herlig!) På flickr er det dessuten lett å se hva man har lov til å gjøre med andres bilder og man kan også lagre kildeopplysninger med et tastetrykk i Zotero <3. Blir ikke bedre!

Forrige uke var det åpen dag her på Mailand og elevrådet som har kontoret sitt hos oss gjorde jobben med å markedsføre seg selv og biblioteket. Det hørtes ut som de gjorde en god jobb, de skrøt i hvertfall av oss og det er vel markedsføring god som noen.

Forrige uke fikk vi omsider inn Zlatan boka og jeg antar det blir en utlånshit i året som kommer:o) Ventelisten var allerede ganske lang. Moro!

I morgen får vi besøk av en delegasjon bibliotekarer fra Vestfold, som skal besøk oss samtidig med at de besøker store, nye og fine Lørenskog bibliotek. I den anledning kan jeg ha på meg min nye og fine lebestift som jeg fikk av Mailand-kollega Vanja som hadde vært i tax-free. Verdens beste jobb og verdens beste kolleger! Bibliotekblogg med sminketips er vel ikke dårlig? Ble vi en rosablogg nå?

-Anne Brit-

Forum, forum, forum...

I dag har vi vært på forum for skolebibliotekarer. Vi har tilbragt dagen på ærverdige Oslo Ladegård. Spennvidden i temaer har vært stor; fra foreningsnytt, innkjøpsavtaler, diktdusj, IKT-strategi til en fin omvisning på Ladegården. Heldige er vi som har så mange fine kollegaer på skolebibliotekene i Oslo og Akershus..
God helg alle;-)
-Kristin-