torsdag 22. september 2016

Praksiseleven vår blogger om livet på skolebiblioteket



Vi har hatt praksiselev en dag i uken siden januar og i dagens innlegget forteller Sarah om hva hun har gjort hos Rysjedamene:)




















Hei! Mitt navn er Sarah Younus, jeg går service og samferdsel VG1 på Mailand videregående skole, hver torsdag har vi praksis i faget PTF (prosjekt til fordypning). Tidligere har jeg hatt praksis i en dagligvarekjede og det var ikke i nærheten av så spennende som å være her. Den 28 januar hadde jeg min første praksisdag her på Mailand skolebibliotek. Før jeg møtte opp fant jeg fram noen kompetansemål som jeg mente passet for meg som jeg skulle prøve å knytte arbeidsoppgavene mine til.

1. gjøre rede for virksomhetens organisering, strategi og mål

2. Profilere virksomheten i møter med kunder og brukere

3. Vurdere endringer i arbeidssituasjonen og komme med forslag til forbedringer

4. Utføre arbeidsoppgaver i kontor – og administrasjonsfaget på en ergonomisk riktig måte

5. Bruke IKT-tjenester ved kommunikasjon med kunder og brukere

6. Bruke kontorstøttesystemer for innhenting, bearbeiding, katalogisering og lagring av informasjon

Jeg har vært her i snart 15 uker, og på disse 15 ukene har jeg ikke bare lært utrolig mye, men har også fått bli kjent med de herlige damene som jobber her. Det har vært utrolig koselig å få tilbringe torsdagene mine sammen med dem. Ikke bare er de veldig hyggelige men kan så mye og har utrolig mye kunnskap. De har lært meg så mye og ikke bare om det vi gjør på praksis, men ting jeg kan få nytte av seinere. De har gitt meg et innblikk av hvordan livet på Mailand sitt skolebibliotek er og hvordan det er å være her som ansatt og ikke bare som elev. Mange vil tro at et bibliotek er det kjedeligste stedet du kan være, men egentlig er det utrolig mye nytt som skjer hele tiden og man møter mange mennesker både kjente og ukjente.

Jeg har hatt mange forskjellige arbeidsoppgaver og gjort nye ting hver eneste gang jeg har vært her. Uten om de daglige arbeidsoppgavene har jeg fått være med på å bestemme hvordan oppgaver jeg skal ha til hvilken tid, det er noe av det jeg likte best med å være her at jeg hadde frihet til å selv velge hva jeg ville jobbe med og hva jeg vil gjøre, i tillegg til de vanlige oppgavene mine som å tømme kasser og sette på plass bøker osv..

Jeg fikk utrolig mye hjelp til det jeg selv skulle levere inn av store og små oppgaver knyttet til praksis noe jeg vet mange av de som jobber i butikker, hotell og dagligvarer ikke fikk. Jeg er utrolig fornøyd med at jeg fikk være her.

Til slutt vil jeg bare takke Anne Brit og Kristin for mange hyggelige torsdager sammen, setter utrolig mye pris på alt.




onsdag 31. august 2016

Nærmere høst av Marianne Kaurin

Jeg har lest Nærmere høst og det er en bok jeg kommer til å huske lenge. Jeg har lest bøker om andre verdenskrig før, men det er lenge siden, og jeg har aldri lest en bok som ikke har vært en "historie fra virkeligheten" og mer detaljert om opphold i konsentrasjonsleir.



 I denne romanen møter vi en oppdiktet familie fra Oslo. De er en helt vanlig familie. Mor, far og tre døtre på 19, 14 og 5. De bor i en bygård i Oslo hvor alle kjenner alle. Far er skredder og driver sin egen bedrift hvor de største jentene hjelper til, til tross for at eldstedatteren Sonja i all hemmelighet  aller helst vil bli syerske på teateret.  Krigen har kommet til Norge, men det påvirker ikke hverdagslivet i veldig stor grad. Enda. Riktignok reiser far ekstra tidlig i butikken for å vaske vekk slagord om jøder som er skrevet på butikkens vinduer i løpet av natten, men han skjermer familien sin . Ilse er tenåring og forelsket i nabogutten Herman og fortellingen om den gryende kjærligheten mellom de to er både varm og fin.

En dag banker politiet på døra og verden forandrer seg for den lille familien. Selvfølgelig har jeg hørt historien om hvordan jødene ble sendt ut av landet og rett i konsentrasjonsleirer, men jeg har aldri hørt historien fortalt gjennom en liten familie jeg har blitt glad i. For man blir glad i denne familien.  Jeg synes forfatteren blander flott sammen de forferdelige opplevelsene de jødiske familiene må ha hatt med en nærhet som gjør at det blir både nært og personlig. Jeg skulle som leser gjerne ønske at historien tok en vri utenom elendigheten, men samtidig så er det noe fint i det å måtte gå inn i enkeltskjebner og kjenne litt på alt det vonde det er så lett å glemme.

Det er ikke så mye fokus på selve lidelsene som foregikk under holocaust, men det ligger mellom linjene likevel og lar oss som lesere se personene bak alle de bildene vi har sett i historiebøker og på TV. De tynne, stripekledde jødene i konsentrasjonsleirene - det var helt vanlige folk, som deg og meg, folk med familie, bekymringer og følelser og som ikke kunne fatte hva som ville skje med de. Jeg håper mange av våre lånere vil plukke med seg denne boken. Den sitter i kroppen lenge.

-Anne Brit-

tirsdag 7. juni 2016

Oppsummering NKUL og god sommer:)




En hektisk vår er over, og Rysjedamene ruster seg til å ta imot alle de 8000 skolebøkene våre elever har brukt i år. I dag er faktisk siste dag hvor biblioteket fungerer som vanlig før vi igjen blir boklager over sommeren.  Den siste bloggposten dette skoleåret er viet en oppsummering av konferansen NKUL 2016, hvor skolefolk fra hele landet samles for å holde seg oppdatert på  fagfeltet digital læring i skolen. Rysjedamene har deltatt i flere år, og nå har vi laget denne skjermvideoen for å effektivt kunne dele kunnskapen vi tilegner oss. 


Da gjenstår det bare å ønske alle som måtte lese dette en riktig god sommer:)
-Kristin-





fredag 3. juni 2016

Bare i Brooklyn av Una LaMarche




Hør hva andre mener om boka

I Brooklyn, New York går "vanlige" jenter rundt i shorts og singlet når det er varmt. De lever sin ubekymrede tenåringsliv som i mange andre byer i verden. Men, i Brooklyn bor også Devorah. Hennes familie er ultraortodokse jøder, og det jødiske samfunnet lever isolert fra resten av byen. Det er strenge regler og normer som gjelder innad i samfunnet, og som andre lukkede samfunn så sprer rykter seg fort og nådeløst. Men, dette er ikke noe problem for Devorah. Hun oppfyller alle krav og forventninger som blir stilt til henne. Hun lever et plettfritt tenåringsliv og hun gjør sine foreldre stolt av henne. Plassen hennes er i hjemmet, og hun får ikke gå videre på skolen på tross av at hun har bedre karakterer enn broren.

Så slår lynet ned i Devorahs liv. I en sykehusheis, et øyeblikk utenfor familiens kontroll, møter hun Jaxon. Han er utadvent, blid og veldig pen. Heisen stopper og de to får sjansen til å bli kjent. Sakte, og veldig forsiktig utvikler de to et kjærlighetsforhold.Hørt det før? Ja, helt sikkert. Men; historien om Devorah og Jaxon er godt skrevet, den er nydelig, sår og trist og du får en innsikt i det lukkede jødiske miljøet som er sjelden.

Jeg anbefaler den på det varmeste!!
-Kristin-

Kristiansand folkebibliotek. (2015). Bare i Brooklyn av Una LaMarche. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=LIpUxxuZCO0

Una. LaMarche. (2015). Bare i Brooklyn. Gyldendal.

onsdag 4. mai 2016

Snatch av Tor Arve Røssland

I denne boka møter vi to unge gutter som har kommet opp med den "geniale" ideen å kidnappe en ung og rik jente for å tjene raske penger. Alt er taimet og tilrettelagt, og det har forberedt seg godt. Når det kommer til stykket er det likevel ikke knirkefritt å gjennomføre opplegget uten å bli avslørt. For det første har de en livredd jente som skal håndteres og for det andre blir vennskapet stilt på en streng prøve. Som i livet forøvrig er det ikke alltid at skurkene er bare onde, så her får man etterhvert medlidenhet med både gjerningsmenn og offer og det gjør det enda mer spennende å lese. Til tider leste jeg veldig fort fordi jeg var så spent på hva som ville skje:)  Boken er kort og enkel og vil sikkert passe superbra til en som er på jakt etter en rask bok med action. Boken tilhører serien skumring







fredag 22. april 2016

Vi var løgnere av e. lockhart

Hver gang jeg har snublet over omtale av denne boken har det stått at man ikke kan røpe hva den handler om, men at den må leses. Det trigget etterhvert nysgjerrigheten. Nå er den lest og jeg kan ikke røpe hva den handler om. Neida, joda.

Hovedpersonen i boken er Cadence Sinclair Eastman, ca 18 år. Hun tilhører en erkeamerikansk familie. I alles øyne er de rike, vakre og vellykkede og det er en fasade de elsker å opprettholde. Cadence derimot, er ikke like imponert. De prater ikke om følelser, bestefaren bestemmer det meste og problemer feies under teppet og skal ikke møte motstand. Grådighet og egoisme ulmer under overflaten.

Cadence forteller om alle sommerferiene hun har tilbragt i morens barndsomshjem på Martha's Vineyard – en øy utenfor kysten av Massachusetts. En øy som er mest kjent som feriested for de rike og berømte. Her tilbringer hun tid med de jevngamle slektningene Cadence, Mirren, Johnny og Gat. Det er disse som omtales som løgnerne. Resten av året har de ikke særlig kontakt, ettersom de bor langt fra hverandre.


Den femtende  sommeren på øya tar historien en vending som fører til at Cadence ikke ser de andre på en stund og ting blir ikke lenger som før. Hun forsøker å nøste i hva som har skjedd og hvorfor ting har endret seg.  Hvorfor har ikke de andre oppsøkt henne? Hva har skjedd?

Løgnerne? Hvorfor omtaler hun de som løgnere? "Løgnerne mine" sier hun ofte. Betyr det at hun også er en løgner? Jeg var ganske utålmodig da jeg leste og ville gjerne vite svaret med en gang. Det får man ikke. Cadence tar seg god tid og det er bare å smøre seg med tålmodighet. For noen kan boken kanskje bli litt langtekkelig, men selv trivdes jeg med hverdagene som ble beskrevet både detaljert og dramatisk. Da sannheten til slutt ble avslørt hadde jeg mest lyst til å skrive den om igjen selv. Når sjokket hadde lagt seg må jeg tilføye at det ikke er en dårlig slutt, den er bare alt annet enn jeg hadde forventet.

Dette er en bok man husker, og jeg håper mange tar seg tid til å lese den FØR filmen kommer og det blir en hype. Husk at boka er alltid bedre enn filmen:)

Vi har den både på norsk og engelsk i rysjebiblioteket.

Lockhart, E. (2015). Vi var løgnere. [Oslo]: Fontini.






mandag 11. april 2016

Kjærlighetshistorie av Gine Cornelia Pedersen

En av manusforfatterne og rolleinnehaverne fra NRK sin populære egenproduserte serie Unge lovende, Gine Cornelia Pedersen (bildet), har skrevet sin andre roman.



Bildet er hentet her


Bildet er hentet her
 Gutt og jente finner hverandre, Solveig finner Peer. Hørt det før? Gine Cornelia Pedersens roman er bygget opp med sterke bindinger til Ibsens Peer Gynt. Solveig oppdager etter en stund at hun er gravid, Peer er ikke klar for rollen og påberoper seg retten til å dra på yogareise til Goa, India. Solveig blir da igjen alene i Oslo...og hun venter, venter og venter. Hørt det før? "Iblant kan det gå både vinter og vår..."
"Solveigs sang" Videoen er hentet her
Solveig jobber i avis, har flyttet fra oppvekst på bygda inn til Oslo og er glad i å ruse seg. Hennes beste venn er alkoholiker. Hun opplever ensomhet og tomhet mens hun venter på at Peer skal komme hjem fra sin "finnesegsjælreise". Han, på sin side, har sine egne demoner å fighte med. Dårlig oppvekst i splittet familie og identitetsissues døyves med andre kvinner, vin og sang...og lite yoga.
Så kommer tiden da hun skal føde. Et lite jentebarn blir født raskt og greit med bestevennen som følge.
Denne romanen fenget meg veldig. Sterkt og evig tema; kjærlighet. Parallellene til Peer Gynt er geniale, og Gine Cornelia Pedersen er en forfatter vi skal følge nøye fremover i vårt rysjebibliotek.
-Kristin-