torsdag 13. desember 2018

Jul i Rysjebiblioteket


Så var det den tiden på året igjen. Rysjedamene har lagt en hektisk og innholdsrik høst bak seg. Vi har gjennomført runde nummer en i vår Zoterokursing av nye vg1- elever. Med et stigende elevantall så tar det stadig litt lengre tid på høsten å fullføre denne runden. Men, det er virkelig fint og givende å være rundt i klassene, bli kjent med elevene og å lære bort kildebehandling og kildekritikk.

Neste prosjekt denne høsten var oppstart av fordypningsemnet i norsk på vg3. Her er vi så heldige å få være med på et felles bokbad sammen med norsklærerne, og har mye individuell veiledning i etterkant. Gjennom dette prosjektet får vi virkelig mulighet til å fokusere på formidling av litteratur. Det kjennes så deilig og riktig etter en runde med kilder og digitalt fokus. Vi føler virkelig at vi har mye igjen for at vi fokuserer på lesing av skjønnlitteratur gjennom hele året.

Retrokroken er julekledd
De siste ukene har vi brukt på planlegging og gjennomføring av et leseprosjekt på vg1 yrkesfag. Dette er et nytt prosjekt og vi håper å lage en fast årlig tradisjon. Vi har vært rundt i klassene med traller med bøker, inspirert til lesing etter lystprinsippet og delt av egne erfaringer av hvorfor lesing er viktig. Det er så tilfredsstillende når vi merker at elevene lytter og tar til seg det vi sier. Mange bøker er lånt ut, og vårt håp er at flere skal finne den skatten det er å være glad i å lese.


Så, nå tar vi straks en pust i bakken (les juleferie) og ønsker alle som måtte lese dette en riktig god jul:-)
-Anne Brit og Kristin-

torsdag 6. desember 2018

Nord av Merethe Lindstrøm

"Bare gå og gå, hele tiden tre skritt bak. Jeg er aldri sikker på om guttungen er der når jeg snur meg, hørselen er dårlig etter at jeg fikk den knyttneven på det høyre øret av en vakt, jeg glemmer ikke ansiktet hans, han skreik og hylte, mens jeg sto og vaklet og hørte den vakre lave tonen i øregangen, knappen på et akkordeon." (Lindstrøm, 2017, s. 11)




Jeg har rollen som dystopileser på Mailandbruket og det tror jeg både norsklærere og RysjeKristin synes er like greit:) Det er jo ikke tvil om at man kan bli litt nedstemt innimellom av elendigheten som kan foregå mellom to bokpermer, men det er tipp topp å kjenne innholdet når det skal veiledes på dystopier til fordypningsemnet på vg 3. I tillegg var Nord nominert til P2 lytternes romanpris og slo godt an hos en del av juryen og vekket dermed min nysgjerrighet.

Denne romanen passet godt inn i de dystre voksendystopiens verden. Hovedpersonen er en ung mann som er født med en misdannelse i ryggen som gjør at det ser ut som han har vinger. Dette er noe som har preget oppveksten og påført både skam (familien var ikke så fornøyd med dette) og senere mobbing og trakassering da han satt i fangenskap i forbindelse med krigen som har snudd opp ned på tilværelsen.

Nå er han på vei mot Nord og slår seg sammen med en yngre gutt som han møter på reisen (jeg vil ikke røpe så mye om akkurat dette, men det dukker opp noen overraskelser som har med følgesvennen å gjøre). Et stykke av veien har de også følge med et lite barn som de ikke klarer å gå i fra.  Jeg tror ikke helt jeg fikk med meg akkurat hva det var de skulle i Nord annet enn å unnslippe krigens elendighet og starte et bedre liv. På veien mot Nord er det skildringer som står i fokus og det blir malt fine beskrivelser av både landskapet og folkene de møter på sin vei.

 Jevnt og trutt  blir vi servert tilbakeblikk til da den unge mannen var alvorlig syk (etter å ha unsluppet fangeleiren) og ble tatt vare på av Aneska, en kvinne som nylig var blitt enke og som ville at vår hovedperson skulle ta  sin avdøde manns plass. Litt rart der altså.

Boka har et fint og poetisk språk og det i seg selv kan kanskje være nok ettersom historien i seg selv ellers er litt svevende for min smak. Jeg tenker at Merethe Lindstrøm er flink til å skrive, men jeg likte ikke boken spesielt godt. Den hadde litt for lite handlingen rett og slett.  Til fordypning kan den helt sikkert brukes og det at den attpåtil er kort gjør at elevene blir glade:)

Lindstrøm, M. (2017). Nord: roman. Oslo: Oktober.

-Anne Brit-

torsdag 29. november 2018

De usynlige av Roy Jacobsen

"Hans Barrøy tråkker på en spiker og skader en tå, det går verk i den. Han halter mer og mer for hver dag som går og må inn på sykehuset i byen og amputere. Da han kommer tilbake, går han med stokk, de har ikke tatt bare en tå, men to, fordi han kom for sent, og nå kan han ikke reise til Lofoten, avgjør Maria. 
- Ka vi då skal lev`a?" (Jacobsen, 2013, s. 130)


Hvis du følger Rysjebloggen så er det kanskje ikke overraskende at jeg ikke er så begeistret for bøker om traurig hverdagsliv, så hvordan endte jeg opp med denne boka? Jeg plukket opp denne ettersom den stadig fikk rosende omtale av lærerkolleger her på Mailand.

Roy Jacobsens De usynlige handler om det tunge hverdagslivet på en liten øy på Helgelandskysten i Nordland tidlig på 1900-tallet. Det skjer ikke så veldig mye, men den er full av beskrivelser, masse dialog, arbeid og motgang og likevel så likte jeg det kjempegodt! Jeg vet ikke helt hvorfor, men det betyr nok at han skaper karakterer jeg fort blir glad i. Det fine med hverdagslitteraturen er at det åpner for å forstå mer av hvordan andre lever sine liv og  det er jo en fin ting. Så kort oppsummert så likte jeg å kunne delta litt i hverdagen som fiskerne i nord opplevde for 100 år siden.

-Anne Brit-






fredag 23. november 2018

Lærerinnens sang av Vigdis Hjort

Helene Bøk jobber som foreleser på Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er i femtiåra og bor alene. En dag blir hun oppsøkt av en avgangsstudent, Tage Bast, som vil ha henne med i en kortfilm han lager som skal handle om hvorvidt det er samsvar mellom lærernes arbeidsliv og privatliv. Han vil bare følge henne og filme livet hennes uten filter. Helene sier ja til dette. Hun slipper Tage til i en serie forelesninger på jobb som handler om flere av Berthod Brechts stykker. Brecht er hennes store kjærlighet.
Hun blir filmet av Tage, både privat og på jobb. Det oppstår kjemi mellom dem, men dette er ikke det viktige i romanen. Det viktige er at filmingen bidrar til at Helene begynner å bli mer selvbevisst og klar over ting i sitt liv hun ikke har reflektert over før.
Vel, filmen blir omsider ferdig og visningsdagen kommer. For Helenes del leder dette opp til en personlig krise (uten å spoile for mye) og hun tar et dramatisk valg om å reise vekk. Som omslaget antyder så ender hun opp med å sortere sko på en gresk øy.
Helene gjennomgår litt av en reise i sin egen selvforståelse, og dypest sett er det bokas tema: hva skjer med vårt trygge, forutsigbare liv når vi slipper til andres blikk på oss selv?
Boka egner seg, etter min mening, aller best for voksne lesere. Det er spennende å reflektere over hva som skjer med meg om jeg blir grundig rokket i min selvforståelse. Er det truende eller gir det grunnlag for ny innsikt i eget liv og mulighet for vekst?
-Kristin-

Hjorth, V. (2018). Lærerinnens sang: roman. Oslo: Cappelen Damm.
 
-->

torsdag 15. november 2018

Gutten på toppen av fjellet av John Boyne

"Se på meg, Pieter. Se på meg". Han så opp. Øynene var tårevåte. "Du må aldri late som om du ikke visste hva som foregikk her. Du har øyne, og du har ører" ."Du satt inne på det rommet mange ganger og tok notater. Du hørte alt sammen. Du så alt sammen. Du visste alt sammen. Og du vet også hva du selv er ansvarlig for"  (Boyne, 2016, s. 203)




Når denne boken starter er vi i Paris i 1936. Her møter vi Pierrot som av flere uheldige omstendigheter blir foreldreløs og ender opp på barnehjem. Så dukker hans  ukjente tante opp fra intet og tar han til seg. Tanten, Beatrix, jobber som husholderske på Berkhof som er Adolf Hitlers private landsted i det sydlige Tyskland.
For ikke å terge den hissige Hitler må Pierrot late som om han er tysk. Han endrer navn til Pieter og han må love å aldri nevne at hans bestevenn er den jødiske gutten Anshel. Pierrot og Anshel brevveksler i starten av boken og Pierrot får slik et innblikk i hvordan jødenes situasjon i Paris stadig forverres. På landstedet blir han tatt godt vare på av de andre voksne og et spesielt nært forhold får han til Hitlers sjåfør, Ernst, men det er Adolf Hitler selv som blir Pieters nærmeste venn og mentor.
Sakte men sikkert ser de ansatte ved Berkhof at Pieter endrer seg til å bli en ganske ufordragelig gutt som ser verden på samme måte som sin venn Hitler. Tantens forsøk på å endre dette får dramatiske konsekvenser og det avdekkes hvor mye barnesinnet har tatt skade av å være så tett på nazistene. Hvordan det går med Pieter skal jeg ikke røpe, men jeg syns boken var både spennende og tankevekkende.

Fra før av har John Boyne skrevet Gutten i den stripede pysjamasen.

Boyne, J. (2016). Gutten på toppen av fjellet. Oslo: Fontini forl.


torsdag 8. november 2018

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

I Leksikon om lys og mørke, som bygger på en sann historie,  blir vi kjent med den jødiske familien Kommisar som ble rammet av tyskerens jødejakt under krigen. Familiens mannlige overhode ble fengslet og sendt til straffearbeid. Han blir senere drept under en aksjon hvor tilfeldig fanger ble henrettet som hevn for handlinger utført av motstandsbevegelsen.

Historien til Kommisarfamilien veves sammen med historien til Henry Oliver Rinnan som jobbet for tyskerne under krigen og som torturerte og drepte motstandsfolk i Trøndelagområdet. Rinnanbanden, som de ble kalt, utførte sine ondskapsfulle handlinger i et helt vanlig bolighus og det er i dette huset Kommisarfamilien flytter inn etter krigen. Huset som ble kalt "Bandeklosteret" var billig og ingen andre ville ta i det med ildtang etter all ondskapen som var utført i kjelleren hvor Rinnan holdt sine fanger. Selv om huset var billig i innkjøp kostet det familien dyrt å flytte inn. De onde minnene satt i veggene og livet ble vanskelig for familien.

Bildet er hentet her




Gjennom historien følger vi  Henry Rinnans oppvekst, barndom og handlinger under krigen i en god blanding av fakta og fantasi. En fysisk liten mann på konstant jakt etter bekreftelse, penger og status. Samlet sett syns jeg det gir en god forklaring på hvordan han kunne ende opp med å bli så grusom som voksen mann. 

Forfatter Simon Stranger er en del av Komissarfamilien og jeg føler meg som leser priviligert over å få et innblikk i denne grusommme delen av familienhistorien og helt frem til hvordan de snakker om dette til barna den dag i dag. Jeg syns denne boken var spennende, lærerik og viktig.
Løp og lån! 

-Anne Brit-

torsdag 1. november 2018

Størst av alt av Maria Giolito Persson

Bildet er hentet her

Som den av Rysjedamene som elsker krim så kastet jeg meg over denne romanen. Omslaget forteller med STOR tydelighet at den ble den kåret til årets beste svenske krimroman 2017. Det i seg selv vekker min nysgjerrighet. I tillegg så er forfatteren datter av nestor av svenske krimforfattere, nemlig Leif GW Persson.
Så, jeg startet med stor entusiasme og ikke rent lite forventning om å bli fortalt en god historie og bli underholdt. Og boka skuffet ikke. Atten år gamle Maja står tiltalt for å ha drept kjæresten sin Sebastian og bestevenninnen Amanda. Boka er bygd opp som et ganske klassisk rettsaldrama men er alikevel så mye mer enn det. Her opplever jeg hvordan forskjeller i levekår i dagens Sverige spiller en viktig rolle i handlingen. Indirekte diskuterer boka dette, og bildet som tegnes av hvordan det går om man ikke som nasjon tar i disse problemstillingene, er skremmende.

Forlaget Cappelen Damm skriver følgende i sin omtale: "Størst av alt er på mange måter et portrett av Sverige i dag, samtidig som det er en hjerteskjærende skildring av forholdet mellom foreldre og barn, og det å være ung."

Jeg er hjertens enig og anbefaler denne på det varmeste!
-Kristin-

Persson Giolito, M. (2018). Størst av alt: et rettssalsdrama. Oslo: Cappelen Damm.