fredag 13. april 2018

Et godt liv av Jens M. Johansson

Rysjedamene blir aldri ferdig med å lese bøker som kan brukes til fordypningsoppgaven på vg3  og da plukker vi ofte frem eldre titler som har emneord som matcher de kategoriene elevene må forholde seg til i arbeidet med oppgaven. I år plukket jeg bla. ut  Et godt liv av Jens M. Johansson . Jeg tror nok at jeg leser litt for effektivt til å få med meg alle detaljer, det er nok en yrkesskade, men heller leser for å se om tema, språk og emne kan egne seg for analyse og sammenligning. Detaljene får det bli opp til elevene å skrive store tanker om:) Likevel er det slik at det er svært vanskelig å veilede en elev til fordypning om man ikke har lest bøkene selv.

I Et godt liv møter vi journalist/forfatter Simon som blir oppslukt av de gamle dagbøkene og brevene som ligger igjen etter sin avdøde svigermor. Han blir besatt av å finne ut mest mulig om sin svigermor, hennes oppvekst, familieforhold og ekteskap. Han tenker nok at han gjennom dette detaktivarbeidet vil forstå mer av sin kone og at det vil påvirke deres forhold i en positiv retning. Gjennom historien som brettes ut får vi et fint innblikk i en kvinneskjebne som har ofret mye for å balansere rollen som mor og journalist, uten å lykkes helt med noen av delene og hvordan alkoholen spiller en stadig viktigere rolle i hverdagen. Innerst inne hadde hun nok ønsket seg et annet liv, til tross for at hun hadde det som nettopp  kan kalles et godt liv. Jeg likte spesielt godt å lese om hennes rolle i arbeidslivet og kampen for å bli tatt på alvor som kvinne i en avisredaksjon.

Bildet er hentet fra forlaget



Nå er det vel ingen hemmelighet at jeg fort blir utålmodig av å lese om hverdagsliv og spesielt hvis det er gnål og gjentagelser om bagateller. Det er mye hverdagsliv i denne romanen, men samtidig så er det en god flyt, forfatteren beskriver omgivelser og hendelser på en måte som gjør at jeg ikke faller av lasset når ting blir traurig.

Jens M. Johansson. (2017). Et godt liv: roman (2. utg.). Oslo: Tiden.

-Anne Brit-

fredag 6. april 2018

Svenne av Per Nilsson



Bildet er hentet her


Handlingen er lagt til Sverige en gang i nær fremtid hvor Nils Dackerman danner det  politisk partiet "Rettferdighetspartiet". De har en visjon om å lage et mer rettferdig Sverige med fokus på velferdsordningen og gode betingelser for alle uansett opphav. Ganske raskt får partiet støtte fra høyreekstreme som mener at integreringen har mislykket totalt og at Rettferdighetspartiet skal skape orden i et land som er på vei mot kaos. Det som i utgangspunktet skulle være et forsøk på mer likhet skaper i steden splid og en "vi mot dem" holdning. Partilederen tar gang på gang avstand fra slike holdninger, men partiet seiler likevel i sterk medvind. Innvandrergutter som har lagt trøbbel i byen får plutselig bank av en anonym gruppe og en del innvandrergutter forsvinner også helt.

Bokens hovedperson er 18 år gamle Svenne som blir knivstukket av en ung innvandrergutt og som deretter blir oppsøkt av partileder Nils Dackerman og tilbudt jobben som Rettferdighetspartiets partisekretær. Han får god lønn og et bosted og trenger egentlig ikke gjøre annet enn å uttale seg i ny og ne når pressen banker på døra. Svenne takker ja, han synes tanken om et rettferdig Sverige er helt innafor og mener i grunnen ikke så mye om innvandrere generelt.

 Historien tar etterhvert en stygg vending og viser hvordan karismatiske mennesker lett får folket med seg på tanker som i utgangspunktet ikke bør tenkes, slik Hitler gjorde i Tyskland på 30-tallet. Vi vet jo hvordan det gikk. Hva vil egentlig Nils Dackerman? Ønsker han å gjøre Sverige til et bedre sted elller har han en plan om å nøre opp under nasjonalistiske tanker? Historien blir fortalt gjennom Svenne og vi får ingen endelige svar, for Svenne vet egentlig ingenting, selv om han ender opp med å være midtpunktet i hele historien.  Jeg likte boken godt og tenker at den fortsatt er veldig aktuell til tross for at den kom ut  i 2008. Den gang ble den heftig debatert .


-Anne Brit-



torsdag 22. mars 2018

God påske

Det nærmer seg påske i vårt skolebibliotek. Siden jul har vi gjennomført en runde med søkekurs i alle vg1 ST- klassene. Det håper vi selvsagt skal gi resultater og sette elevene våre bedre i stand til å finne  riktige kilder til riktige oppgaver. Vi har også lært dem teknikker for å gjøre dem litt mer effektive i sitt skolearbeid, og denne argumentasjonen virker alltid motiverende;-)
Vi har hatt bokpresentasjoner og et vellykket opplegg påValentinesday med oppsøkende bibliotek i flere klasser.
Akkurat nå har vi laget et eget utlånsbord til våre gode lærerkollegaer på personalrommet og vi har laget utstilling med gule bøker inne i biblioteket. Dermed håper vi at absolutt ALLE som ønsker å koble av med en bok i påsken skal få muligheten til å låne en;-)
Riktig god påske fra Rysjedamene:-)

torsdag 15. mars 2018

Mus av Gordon Reece

"Jeg var ikke i tvil om hva jeg hadde hørt, og jeg var ikke i tvil om hva det betydde: Det var noen i huset"  (Reece, 2012, s. 87)






Dette er en enkel og grei ungdomskrim om ei jente som lenge har blitt mobbet og holdt utenfor. Etter en skikkelig stygg mobbeepisode hvor hun får fysiske skader flytter hun på landet sammen med sin mor.

Endelig skal Shelley får slippe unna og få være i fred. Tror de....

 En natt dukker det opp en innbruddstyv og det ene fører til det andre og på kort tid sitter mor og datter i trøbbel til halsen. Utfordringene vekker noe i Shelley og snart er hun ikke lenger den forsiktige grå musa hun alltid har vært. Her er det ingen store overraskelser, det er tydelige karakterer, forholdsvis raskt tempo og absolutt ganske spennende driv. Teksten er stor og luftig og jeg vil anbefale denne boka til de som vil ha en grei og rask krim som ikke krever særlig tankevirksomhet:)

Reece, G. (2012). Mus (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

fredag 9. mars 2018

Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes

Bildet er hentet her


Denne romanen kom i en sending fra Kulturfondet, og den fikk bli med meg hjem. Historiens hovedperson er vikingkvinnen Frøydis Eiriksdatter og hennes liv mellom fjell og fjorder på Grønland. Hun er  fri, stolt og stri og lever på mange måter opp til mannsidealet på den tiden. Hun gifter seg etterhvert, men det er ikke mannen hennes som får blodet til å bruse. Barna hun får har forskjellige fedre, og ellers er livet hennes preget av slit og daglig strev.
Denne boka var veldig lettlest. Jeg synes den gav meg et fint blikk inn i kvinners liv i vikingtiden. Boka tar ikke mål av seg til å være historisk korrekt i alle ting, men den gir allikevel kunnskap om Norgeshistorien. Bok nummer to kommer straks ut, serien heter Frøyas døtre. Jeg skal fortsatt følge historien om Frøydis Eiriksdatter:)

-Kristin-

 Gunhild M. Haugnes. (2017). Kvinnen ved jordas kant: en saga om Frøydis Eiriksdatter : basert på historiske fakta og fri diktning (Bd. [1]). Oslo: Juritzen forl.

fredag 2. mars 2018

Mine brødre av Adel Khan Farooq

I denne historien møter vi en ung mann i videregående alder bosatt på Mortensrud i Oslo. Familien hans har bakgrunn fra Pakistan og er muslimer selv om han ikke anser seg som særlig religiøs. Han lever som ungdom flest og er mest opptatt av helgefylla og jenta han er forelsket i.

Etter et terrorangrep i Paris føler han at omverden ser på han på en annen måte på grunn av hans kulturell tilknytning til Pakistan og Islam. Problemene begynner å tårne seg opp for vår unge venn. Hvorfor skal han behandles annerledes pga noe gale terrorister har gjort? Samtidig rammes familien av en rekke uheldige hendelser (vil ikke røpe) og tilsammen begynner en nedadgående spiral av elendighet å ramme hovedpersonen.



Boka viser hvordan små feilvalg kan gjøre at man havner i ekstremistiske miljøer og hva som kan trigge et slikt valg. Gutten vi følger er ganske naiv og lett manipulerbar, så prosessen går kanskje litt raskere enn hva som fremstår som realistisk. Men hva vet jeg, jeg synes det uansett er spennende å lese om ungdom fra ulike sosiale bakgrunner og ikke minst hvilke utfordringer som kan  møte de av våre ungdommer som har flere kulturer å forholde seg til.

-Anne Brit-

Farooq, A. K. (2016). Mine brødre. Oslo: Aschehoug.


torsdag 8. februar 2018

Bare et menneske av Kristine Næss

"Ja, sånn er altså jeg, Bea Britt Viker, Fylt av en selvmedlidenhet som infiserer intelligensen og følelseslivet, og som får meg til å synes enda mer synd på meg selv. Jeg er da også et ektefødt barn av min tid" (Kristine Næss, 2015, s. 132)


Denne boka leste jeg primært fordi jeg tenke at den kanskje kunne egne seg til fordypningsemnet på vg 3. Boken er en god miks av krim (en ung jente forsvinner da hun er ute på tur med hunden) og en generasjonsroman om kvinner som ikke finner sin plass i eget liv.



Historien veksler mellom nåtidens Bea Britt som bor alene i et stort hus som har gått i arv i familien. Hun er fraskilt og ensom og tenker mye på sin egen rolle i forhold til resten av familien og hvordan hun oppfattes av naboer. Hun er også overbevist om at hun overvåkes av en mann og at det er denne personen som har kidnappet barnet som er forsvunnet. Det er rett og slett slitsomt å være Bea Britt. Ettersom fortellerstemmen er opplagt forvirret er det vanskelig for meg som leser å få grep på hva som faktisk skjer og hva som er fantasi og om Bea Britt egentlig spiller en rolle i kidnappingen av jenta som forsvinner. Jeg tror kanskje hun gjør det, men vet faktisk ikke.

I det samme huset bodde tidligere Cessa som var Bea Britts farmor og mye av historien handler om hennes liv. Her er vi på 1949-1940 tallet. Hun fikk aldri et nært forhold til sin sønn (Bea Britts far) og valgte å sende han bort i lange perioder. Tilslutt ble hun skilt fra mannen hun aldri har elsket og ender med å måtte forsørge seg selv,  ensom og alene i en leilighet. Det går med andre ord ikke så bra med kvinnene i denne familien.

Romanen kan helst sikkert brukes til fordypningsemnet i kategorien "vanskelige relasjoner", men det krever en leser som både kan forholde seg til en upålitelig fortellerstemme og et kvinnerolleperspektiv.  Jeg synes egentlig boken var litt vanskelig å forstå.

Kristine Næss. (2015). Bare et menneske: roman. Oslo: Oktober.

-Anne Brit-