onsdag 2. februar 2011

Rysjedame #2 leser så det freser...

Etter jul har jeg lest ferdig Jonathan Frantzens siste bok Frihet. Dette er en murstein av en roman om en dysfunskjonell amerikansk  middelklassefamilie. Boka var grei nok,  men jeg er nok ikke av dem som blir medlem i Frantzens fanklubb med det første... Boka er ledig til utlån på biblioteket hvis du vil danne deg din egen mening!
Etter å ha jobbet med å komme gjennom denne boka, trengte jeg noe lettere å lese på. Det er ikke ment i betydningen dårligere litteratur men jeg trengte å komme nærmere liv som interesserte meg mer.  Jeg valgte meg da denne boka;
















Her møter vi Doria som er 15 år og bor i en forstad til Paris. Hun bor sammen med moren sin som er analfabet. De kommer opprinnelig fra Marokko. Faren dro fra dem da han skjønte at moren ikke ville greie å skaffe han en sønn. Doria sliter med skyldfølelse og savn av faren. Hun går derfor til en psykolog for å få hjelp med dette og dårlige skoleprestasjoner.
Sakte men sikkert begynner ting å ordne seg for den lille familien. Moren starter på kurs i lesing og skriving og Doria finner litt fotfeste i tilværelsen...
Jeg synes alltid jeg lærer noe av denne typer romaner: hvordan tenker og føler Doria, hva er hun opptatt av og hvordan ser hun for seg fremtiden?
En lettlest bok i jeg-form som burde være prioritert lesning for alle som jobber med minoritetsungdom...
Egner seg også godt til ungdommer...

-Kristin-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar