fredag 27. mai 2011

Lykkeboka

Den boka som har engasjert meg mest er Silmarillion av Tolkien. De fleste har vel et forhold til Ringenes herre, enten gjennom boken eller filmene, men Silmarillion er det virkelige dypdykket inn i Tolkiens eventyrverden. Grunnen til at språkprofessoren Tolkien påbegynte sitt litterære verk var fordi han trengte brukere til sitt egenlagde språk. Språk utvikler seg etterhvert som det blir brukt og derfor måtte han ha både brukere og hendelser som kunne påvirke....dermed var alveverden skapt. Han lagde to alviske språk, Qenya og Sindarin. Sindarin er det som brukes i Middle-Earth, mens Quenya eller høyalvisk er det som brukes i Aman som er alvenes endelige tilholdssted etter de har forlatt Middle-Earth. Om boken kan jeg kort oppsumere at den har skapelsehistorie, krangel mellom guder, alver som kjemper mot hverandre, tragiske skjebner, vennskap og  kjærlighet det gjør vondt å lese om....rett og slett underholdning på høyt nivå. Jeg har lest den uttalige ganger, tatt notater, pugget stamtavler og årstall. Boken krever en dreven leser, såpass må man vel kunne si. Da Ringenes herre filmene var på det hotteste skrev jeg  en light-versjon av Silmarillion til elever på barneskolen,og innimellom dytter jeg denne på noen som kanskje ymter frempå at boken er litt tung å lese...Boka strekker seg over noe sånt som 50 000 år og gir oss hele alvehistorien fra skapelsen frem til Ringenes herre tar over med hendelsene i tredje tideverv og brorskapets kamp mot Sauron og ringen.

Forleden dag engasjerte jeg meg i samtale med en av lærerkollegene mine her på Mailand, og dermed fikk jeg blod på tann (Sorry, Brimi.....gjett hvem som får mail med Silmarillion light?) Etter ettersom jeg nå skal ha noen dager fri kan jeg ta en litterær visitt til Middle-Earth.





-Anne Brit-





torsdag 19. mai 2011

Hvor var du da Brå brakk staven?

Dettte er utgangspunktet for romanen Verdensmestrene av Henrik H. Langeland. Her følger vi fire familier som tilsammen tegner et tidsriktig bilde av Oslo på åttitallet og fremover. Forfatteren har tenkt seg at vi gjennom fire? bind skal følge disse familiene helt opp til i dag...en spennende ramme rundt et romanverk, synes jeg!
Etter min smak skriver Langeland veldig omstendelig...og sånn sett litt "Knausgårdsk". Jeg blir utålmodig flere ganger under lesningen...men jeg fullfører! Siden jeg liker romaner hvor vi følger flere familier over tid vil jeg nok også lese de kommende bind i denne romanfortellingen.
- Kristin-

torsdag 5. mai 2011

Rysjetur til Soria Moria slott (aka Lørenskog bibliotek)

Tirsdag tok vi turen over brua for å besøke det nye biblioteket og forventningene var høye, for dette har vi ventet på en stund:o)

Soria Moria glitrer i det fjerne og Kristin med kurven gleder seg som et barn på freiabesøk!
Det var som ventet veldig, veldig fint! 3 etasjer med mye lys, flotte sittegrupper og arbeidsplasser. Hyllene gir mulighet for å vise frem bokforsidene fremfor smale bokrygger og dermed blir det straks mer fargerikt og fristende. Det yret av Lørenskauinger som ville se herlighetene med egne øyne og de ansatte skulle yte god service og bli kloke på splitter nye innretninger på en gang. Det så ut til at de klarte det med glans:o)





Filmene oppbevares i skuffer. Her er alt stas!
 Vi hadde nok på oss litt "elev-briller" og var veldig spente på hvilke fasiliteter våre elever kan nyte godt av i fremtiden. Det er jammen ikke mange skoleelever som har tilgang til både nytt og fint skolebibliotek og tilsvarende folkebibliotek et steinkast unna. Vi håper derfor de benytter seg av mulighetene de nå får til å raskt kunne skaffe seg enda flere kilder og inspirasjon til oppgaver.

Vår erfaring er ofte at elevene har godt av å kunne diskutere oppgaver med andre enn "bare"  læreren og på den måten  får strukturert kunnskapen sin og lettere oppdager hva de trenger å skaffe seg mer informasjon om. Når det er på plass starter jakten på kilder og Rysjedamene har alltid lagt sin flid i å skaffe elevene det de trenger. Det vil vi fortsatt gjøre, men nå som Lørenskog bibliotek er så nærme kan elevene søke råd der også. Dette blir bra! Dere er faktisk omringet av bibliotekarer.... og hva elsker en bibliotekar? Jepp, å hjelpe andre. Vi kan ikke noe for det! Vi bare må! (tipser samtidig om biblioteksvar som kan være et bra sted for å finne informasjon til oppgaver)



Små grupperom er fine å jobbe på.


For en utsikt! Heldiggrisene ser oss!





En liten lesesal for ivrige eksamenslesere:o)
Da er det vel bare å gratulere oss selv med vår nye nabo og love at vi følger kardemommeloven når vi er på besøk. Da blir de like glade for å få besøk, som vi er for å kunne besøke:o)

(Ps! Rysjedame#2 kommer garantert til å klage på at jeg alltid bruker bilder av henne. He he. Dere ville gjort det samme om dere alltid hadde tilgang til et så blidt fjes:o)
-Anne Brit-

tirsdag 3. mai 2011

Bli hvis du kan. Reis hvis du må...

I påsken har jeg ikke lest krim...uvant til meg å være!
På en flott norsklærers anbefaling leste jeg først en norsk debutant,
Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må.
Her møter vi tre norske gutter fra bygda som har vokst opp sammen og som i fellesskap bestemmer seg for å verve seg til oppdrag i Afghanistan.  Ingen av de tre vender tilbake til bygda etterpå, og Helga Flatland skildrer veldig følsomt de tre ulike årsakene til dette. Etter å ha lest boka har jeg reflektert mye over hvordan oppvekst preger oss i valgene vi tar som ungdommer/voksne. Det er ingen tvil om at bygdedyret lever i beste velgående... men boka skildrer på den andre siden hvordan et lite bygdesamfunn evner å yte omsorg og ta vare på enkeltmennesker når ulykker rammer. Boka er en lettlest nynorsk roman, etter min mening!!
Anbefales!!