mandag 27. februar 2012

Kan lettlest skape leseglede?

Jeg har lest Gamer (Røssland, 2011) Boken handler om en vennegjeng som har gledet seg til et nytt dataspill kommer i salg. De danner et spill-guild og forsvinner inn i fantasiverdenen så snart anledingen byr seg. Spillingen går utover skole og familieliv og etterhvert også vennskap. Strategier og planlegging skaper ganske fort splid i gjengen og etterhvert begynner merkelige ting å skje.


Boken er lettlest, og vi bør vel være glade for at noen skriver for de som i grunn ikke er så glade i å lese. Samtidig tenker jeg at de går glipp av så mye... alt blir så avstumpet. Setningene er så korte og rare. Det er ingenting å lese mellom linjene. Jeg vil ha mer! Jeg vil ha mer detaljer, mer følelser, mer tanker, mer av alt. Historien er spennende nok og jeg skulle ønske at den kunne få bygget seg skikkelig opp før den avsluttes. Her er det masse potensiale som ikke kommer til uttrykk og det er trolig fordi den skal være enkel og lettlest. Kan slike historier gjøre at de som ikke er drevne lesere får lyst til å lese mer? La oss håpe det, men egentlig så tviler jeg på det. Allikevel skal vi vel kanskje være glade for at slike bøker kan gi noen en mestringsfølelse av å ha lest en roman? Selv om jeg innerst inne føler at de blir litt narret..... kanskje det noen ganger hadde vært like greit å lese en skikkelig god novelle? Kanskje tenker jeg helt feil. Vi får håpe det:o)
Røssland, T. A. (2011). Gamer. Bergen: Mangschou.

mandag 13. februar 2012

Thirteen reasons why....bok som gjør deg litt greiere?

Forrige uke var jeg på 1-dags husmorferie og benyttet reisetiden til å lese. Jeg dro tidlig til flyplassen, kjøpte meg en stor mocca-kaffe og satt i gaten og leste bok. Stas! Jeg valgte å lese Thirteen reasons why fordi vi hadde bestilt den inn til en av våre elever og da vi skulle sende den tilbake til eierbiblioteket leste jeg omtalen på baksiden og ble nyskjerrig.

Boken handler om Hannah Baker som har tatt sitt eget liv. I forkant av hendelsen har hun lest inn historien sin på gode, gamle kassetter. Det er 13 grunner til at hun har tatt livet sitt, og det involverer 13 personer. For å forklare grunnene har derfor Hannah lest inn historien sin, og pappesken med kassetttapene skal på omgang sendes til disse 13 personene. Slik skal de få vite hvorfor hun gjorde som hun gjorde, og hvordan akkurat deres handlinger påvirket valget hennes. Vi som leser får høre historien når bokens andre hovedperson, Clay, kommer hjem og finner pappesken med kassett-tapene. Han blir skrekkslagen når han skjønner hva han har mottat, og kan ikke skjønne hvorfor han selv skal ha havnet på Hannahs liste. I løpet av dagen og natten hører han igjennom historien hennes. Det har ikke vært noe spesielt med Hannah . Hun var ny i byen og klarte å oppnå et litt dårlig rykte på ganske kort tid, men hun var ingen typisk outsider eller offer, så for folk flest har det bare vært pussig at hun valgte å ta livet sitt. Begravelsen foregikk i en annen by og ting har bare falt tilbake til den vanlige hverdagen. Vi får Hannahs historie gjennom Clays øyne og det er derfor kun hennes og Clays tanker og føleleser vi deler. Hva som skjer med de andre personene som Hanna forteller om på tapene vet jeg ikke, men det er heller ikke hovedpoenget med historien. Noen av personene har gjort ting som er langt over streken (og jeg får lyst til filleriste de) men de andre har gjort småting.... småting som å sette seg selv i ett litt bedre lys, ved å sette Hannah i ett litt dårligere. Når jeg leser får jeg en litt sånn uggen følelse av at det ikke skal særlig mye til for å gjøre livet surt for andre, her er det meste tilfeldigheter. Det er ingen som er veldig slemme mot Hanna, det er ingen gjeng som plager henne eller store familietragedier i kulissene. Det er små ting....små ting som blir til en ganske stor bekk og det er det som treffer meg. Det er så lett å sette seg selv i et godt lys ved å sette noen andre i ett bittelitt dårligere ... en liten tilsynelatende uskyldig ting som vi alle gjør hele tiden. Stort sett gir det ingen konsekvenser, men det vil jo være langt hyggeligere å heller sette de andre i det gode lyset og heller tåle litt dårligere lys selv:o) Selv frykter jeg at jeg satte flere i ett dårligere lys i forrige uke:

Det var ikke jeg som spiste opp smågodtet! Pappa spiste sikkert like mye....kanskje mer. Jeg tror han tok alle krokodillene. Det var litt grådig faktisk. 

Ble du møkkete på hele utedressen da du gikk inn i bilen? Det er fordi pappa har glemt å vaske bilen.

Glemte jeg å ta opp  Barne-tv... jo, men det var bare fordi at pappa er på seminar og slapper av, mens jeg må lage middag og rydde huset. Det er synd på mamma da vet dere. Dessuten er det dårlig batteri i fjernkontrollen...pappa har glemt å kjøpe nye batterier.



Hva da? Tar det lang tid å få bordtennis-baller? Ja, men det er gymlærerne som bestiller og vi har sagt i fra for leeeenge siden.

Hva da? Gikk jeg i spageten på bryllupsfesten? Neida, det hadde jeg sikkert ikke klart. Jeg tullet nok bare. Det var sikkert noen andre. Ja, ganske bestemt. Trude kanskje?

Vi har nå bestilt inn boken til vårt eget lille bibliotek (både på  norsk og engelsk) og håper at de kommer i løpet av en ukes tid:o)

Kilde: Asher, J. (2009). Thirteen Reasons Why. Puffin.
Bildet har jeg hentet fra amazon.co.uk



-Anne Brit-

tirsdag 7. februar 2012

Oppgradering på krim

Vi har fått en hel kasse med krim av en snill lærer...tusen takk! Det betyr at vi katalogiserer etter alle kunstens regler;-)
Nå bør vi være ganske godt dekket innenfor genren. Påsken nærmer seg jo med sterk tradisjon for lesning av krim...
løp og lån;-)