torsdag 12. februar 2015

Buddha på loftet av Julie Otsuka



Dette er den siste boka jeg fikk lese under min veldig lærerike og spennende praksisperiode på Mailand vgs. Jeg måtte bevisst velge en bok som ikke var for lang ettersom jeg kun hadde en uke på å lese den ut og dermed falt valget mitt på denne, som kun er på 126 sider. 





Boka starter med en gruppe japanske damer som er i en båt på vei fra Japan og skal reise til Amerika, hvor de blir lovet kjekke menn, rikdom og velstand. De har lagt hele sitt gamle liv bak seg, men det de møter når de går av båten er noe helt annet enn det de har sett for seg. De må ta den mannen de får, jobbe på åkrene eller som stuepiker.


”Om dagen jobbet vi på fruktplantasjene eller på åkrene deres, men om natta når vi sov, dro vi hjem. Noen ganger drømte vi oss tilbake til landsbyen hjemme” (Otsuka, 2014 s, 35).

Boken er skrevet i vi form fra de japanske jentenes side. Dermed får vi aldri kun en person å forholde seg, boken blir en slags kollektiv fortelling, som tar for oss kvinnene fra da de ankommer til Amerika, da de får barn, da de ser barna sine vokse opp i et fremmed land og til de blir sendt vekk etter bombingen av Pearl Harbor i 1941.

”Noen av oss dro gråtende. Og noen dro syngende. En av oss dro med hånda foran munnen mens hun lo hysterisk. Noen få av oss dro beruset. Andre dro stille, med bøyd hode, flaue og skamfulle.” (Otsuka, 2014. s, 101).

Boka er veldig lettlest, og teksten er vakker noe som fanger leserens oppmerksomhet fra side en. Jeg leste ut denne etter bare noen få timer. Dette er en bok som gir inntrykk, og som man blir sittende å tenke over lenge over etterpå.


Otsuka, J. (2014). Buddha på loftet. Oktober: Oslo.

-Monika-


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar