onsdag 4. februar 2015

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer.

Jeg har tatt for meg boka Unnskyld av Ida Hegazi Høyer denne uken. Hun er også forfatteren av boka Ut fra 2013 og Under verden fra 2012(Tilfeldighet at alle 3 bøkene hennes begynner med bokstaven U?).





Jeg har ikke lest noen av de andre bøkene hennes tidligere og har ingen relasjoner til denne forfatteren, men det var noe med beskrivelsen av boka som fanga oppmerksomheten min da jeg stod å katalogiserte denne:

”Man måtte være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største” Høyer(2014).

Boken er bygd opp med en ung jente i tjueårene som er forfatterstemmen. Hun møter en 5 år eldre gutt som heter Sebastian. Hun forblir navnløs igjennom hele boka og jobber i barnehage. De faller for hverandre fra noe som kan virke som ved første øyekast, utvikler en altoppslukende kjærlighet, forlover seg og flytter sammen kort tid etterpå. Til å begynne med er de overlykkelige.
”Vi forlova oss sånn, med fisketråd. Og jeg husker denne dagen. Hvordan vi gjorde hverandre større. Hvordan vi insisterte på ikke å være en tilfeldighet. Den første natta. De første orda etterpå. Hvordan ingenting virka tilfeldig lenger.”(Høyer, 2014, s. 11)

Etter hvert som man leser om denne intense kjærligheten mellom disse to menneskene, blir boken mørkere og mørkere. Samtidig som hun opplever en tøff situasjon med en av barna i barnehagen, blir det tydeligere og tydeligere at det er noe som ikke stemmer med Sebastian.

”Men så stirra du på meg med et annet blikk, med noe nifst, noe ekkelt i øynene. Du tuller ikke med meg nå, spurte du, som om du med ett hadde falt ut av verden, ikke kjente deg igjen, selv meg. Selvfølgelig tuller jeg ikke med deg, Sebastian.”(Høyer, 2014, s. 151)

Til å begynne med syns jeg boken var nesten litt irriterende. Ikke på grunn av selve handlingen, men måten forfatteren har bygd opp setningene sine og ordflyten, som noen ganger kan være uendelige lange med masse ”og”. Men etter hvert så falt det seg naturlig og jeg begynte faktisk å like det etter hvert.
Dette er en mørk og intens bok hvor det blir tatt opp en del vanskelige temaer, som kanskje er mer vanlig enn man tror. Anbefales.

Høyer, I.H(2014). Unnskyld. Oslo: Tiden.

-Monika-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar