onsdag 25. februar 2015

Våk over meg av Amy Plum

Bildet er hentet her:



Jeg har gjort et eksperiment for meg selv; jeg vil lese noe annet enn det jeg vanligvis leser. Valget falt på denne boka; Våk over meg.

Her møter vi søstrene Kate og Georgia som vokser opp i USA. Da foreldrene dør i en trafikkulykke flytter søstrene til sine besteforeldre i Paris. Søstrene takler livet i Paris helt forskjellig. Mens Georgia fester, er utadvendt og får mange venner så murer Kate seg inne i besteforeldrenes leilighet med bøker, deprimert og ensom. Etterhvert klarer Kate å bryte isolasjonen og flytter lesingen til en fast kafè. Der møter hun Vincent. Han er mystisk og sjarmerende, og hun blir veldig betatt av han. De blir bedre kjent, og Kate finner ut at han er en revenant - en gjenganger. Hans skjebne er å ofre seg selv, om og om igjen, for å redde andres liv. Kate og Vincent blir selvfølgelig stormende forelsket, men det er ikke problemfritt med et forhold mellom en gjenganger og et vanlig menneske.
Våk over meg tilhører sjangeren er paranormal romance. Andre eksempler på dette er feks Twilight.


Så; hva synes egentlig jeg om boka? Jeg leser endel kjærlighetsbøker, og dette blir en kjærlighetsbok med en twist. Jeg liker hvordan forholdet mellom Kate og Vincent utvikler seg, og fenges av det spesielle i at Vincent er en revenant. Forfatteren skriver bra synes jeg. Beskrivelsene av byen Paris får meg til å ville ta neste fly for å oppleve byen på nytt. Hennes egen blogg finner du her. Våk over meg er mitt første møte med sjangeren paranormal romance, og jeg kommer definitivt til å lese mer av dette. I vårt Rysjebibliotek har vi kjøpt inn alle tre bøkene i denne serien, så det kommer nok flere blogginnlegg fra meg om dette.


-Kristin-

 Plum, A., & Øye, A. (2013). Våk over meg. [Oslo]: Cappelen Damm.

Amy Plum | Author of DIE FOR ME. (udatert). Hentet fra http://www.amyplumbooks.com/

DIE FOR ME by Amy Plum. (2011). Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=MTxbvnoeVVA&feature=youtube_gdata_player

torsdag 12. februar 2015

Buddha på loftet av Julie Otsuka



Dette er den siste boka jeg fikk lese under min veldig lærerike og spennende praksisperiode på Mailand vgs. Jeg måtte bevisst velge en bok som ikke var for lang ettersom jeg kun hadde en uke på å lese den ut og dermed falt valget mitt på denne, som kun er på 126 sider. 





Boka starter med en gruppe japanske damer som er i en båt på vei fra Japan og skal reise til Amerika, hvor de blir lovet kjekke menn, rikdom og velstand. De har lagt hele sitt gamle liv bak seg, men det de møter når de går av båten er noe helt annet enn det de har sett for seg. De må ta den mannen de får, jobbe på åkrene eller som stuepiker.


”Om dagen jobbet vi på fruktplantasjene eller på åkrene deres, men om natta når vi sov, dro vi hjem. Noen ganger drømte vi oss tilbake til landsbyen hjemme” (Otsuka, 2014 s, 35).

Boken er skrevet i vi form fra de japanske jentenes side. Dermed får vi aldri kun en person å forholde seg, boken blir en slags kollektiv fortelling, som tar for oss kvinnene fra da de ankommer til Amerika, da de får barn, da de ser barna sine vokse opp i et fremmed land og til de blir sendt vekk etter bombingen av Pearl Harbor i 1941.

”Noen av oss dro gråtende. Og noen dro syngende. En av oss dro med hånda foran munnen mens hun lo hysterisk. Noen få av oss dro beruset. Andre dro stille, med bøyd hode, flaue og skamfulle.” (Otsuka, 2014. s, 101).

Boka er veldig lettlest, og teksten er vakker noe som fanger leserens oppmerksomhet fra side en. Jeg leste ut denne etter bare noen få timer. Dette er en bok som gir inntrykk, og som man blir sittende å tenke over lenge over etterpå.


Otsuka, J. (2014). Buddha på loftet. Oktober: Oslo.

-Monika-


onsdag 4. februar 2015

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer.

Jeg har tatt for meg boka Unnskyld av Ida Hegazi Høyer denne uken. Hun er også forfatteren av boka Ut fra 2013 og Under verden fra 2012(Tilfeldighet at alle 3 bøkene hennes begynner med bokstaven U?).





Jeg har ikke lest noen av de andre bøkene hennes tidligere og har ingen relasjoner til denne forfatteren, men det var noe med beskrivelsen av boka som fanga oppmerksomheten min da jeg stod å katalogiserte denne:

”Man måtte være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største” Høyer(2014).

Boken er bygd opp med en ung jente i tjueårene som er forfatterstemmen. Hun møter en 5 år eldre gutt som heter Sebastian. Hun forblir navnløs igjennom hele boka og jobber i barnehage. De faller for hverandre fra noe som kan virke som ved første øyekast, utvikler en altoppslukende kjærlighet, forlover seg og flytter sammen kort tid etterpå. Til å begynne med er de overlykkelige.
”Vi forlova oss sånn, med fisketråd. Og jeg husker denne dagen. Hvordan vi gjorde hverandre større. Hvordan vi insisterte på ikke å være en tilfeldighet. Den første natta. De første orda etterpå. Hvordan ingenting virka tilfeldig lenger.”(Høyer, 2014, s. 11)

Etter hvert som man leser om denne intense kjærligheten mellom disse to menneskene, blir boken mørkere og mørkere. Samtidig som hun opplever en tøff situasjon med en av barna i barnehagen, blir det tydeligere og tydeligere at det er noe som ikke stemmer med Sebastian.

”Men så stirra du på meg med et annet blikk, med noe nifst, noe ekkelt i øynene. Du tuller ikke med meg nå, spurte du, som om du med ett hadde falt ut av verden, ikke kjente deg igjen, selv meg. Selvfølgelig tuller jeg ikke med deg, Sebastian.”(Høyer, 2014, s. 151)

Til å begynne med syns jeg boken var nesten litt irriterende. Ikke på grunn av selve handlingen, men måten forfatteren har bygd opp setningene sine og ordflyten, som noen ganger kan være uendelige lange med masse ”og”. Men etter hvert så falt det seg naturlig og jeg begynte faktisk å like det etter hvert.
Dette er en mørk og intens bok hvor det blir tatt opp en del vanskelige temaer, som kanskje er mer vanlig enn man tror. Anbefales.

Høyer, I.H(2014). Unnskyld. Oslo: Tiden.

-Monika-