fredag 22. april 2016

Vi var løgnere av e. lockhart

Hver gang jeg har snublet over omtale av denne boken har det stått at man ikke kan røpe hva den handler om, men at den må leses. Det trigget etterhvert nysgjerrigheten. Nå er den lest og jeg kan ikke røpe hva den handler om. Neida, joda.

Hovedpersonen i boken er Cadence Sinclair Eastman, ca 18 år. Hun tilhører en erkeamerikansk familie. I alles øyne er de rike, vakre og vellykkede og det er en fasade de elsker å opprettholde. Cadence derimot, er ikke like imponert. De prater ikke om følelser, bestefaren bestemmer det meste og problemer feies under teppet og skal ikke møte motstand. Grådighet og egoisme ulmer under overflaten.

Cadence forteller om alle sommerferiene hun har tilbragt i morens barndsomshjem på Martha's Vineyard – en øy utenfor kysten av Massachusetts. En øy som er mest kjent som feriested for de rike og berømte. Her tilbringer hun tid med de jevngamle slektningene Cadence, Mirren, Johnny og Gat. Det er disse som omtales som løgnerne. Resten av året har de ikke særlig kontakt, ettersom de bor langt fra hverandre.


Den femtende  sommeren på øya tar historien en vending som fører til at Cadence ikke ser de andre på en stund og ting blir ikke lenger som før. Hun forsøker å nøste i hva som har skjedd og hvorfor ting har endret seg.  Hvorfor har ikke de andre oppsøkt henne? Hva har skjedd?

Løgnerne? Hvorfor omtaler hun de som løgnere? "Løgnerne mine" sier hun ofte. Betyr det at hun også er en løgner? Jeg var ganske utålmodig da jeg leste og ville gjerne vite svaret med en gang. Det får man ikke. Cadence tar seg god tid og det er bare å smøre seg med tålmodighet. For noen kan boken kanskje bli litt langtekkelig, men selv trivdes jeg med hverdagene som ble beskrevet både detaljert og dramatisk. Da sannheten til slutt ble avslørt hadde jeg mest lyst til å skrive den om igjen selv. Når sjokket hadde lagt seg må jeg tilføye at det ikke er en dårlig slutt, den er bare alt annet enn jeg hadde forventet.

Dette er en bok man husker, og jeg håper mange tar seg tid til å lese den FØR filmen kommer og det blir en hype. Husk at boka er alltid bedre enn filmen:)

Vi har den både på norsk og engelsk i rysjebiblioteket.

Lockhart, E. (2015). Vi var løgnere. [Oslo]: Fontini.






mandag 11. april 2016

Kjærlighetshistorie av Gine Cornelia Pedersen

En av manusforfatterne og rolleinnehaverne fra NRK sin populære egenproduserte serie Unge lovende, Gine Cornelia Pedersen (bildet), har skrevet sin andre roman.



Bildet er hentet her


Bildet er hentet her
 Gutt og jente finner hverandre, Solveig finner Peer. Hørt det før? Gine Cornelia Pedersens roman er bygget opp med sterke bindinger til Ibsens Peer Gynt. Solveig oppdager etter en stund at hun er gravid, Peer er ikke klar for rollen og påberoper seg retten til å dra på yogareise til Goa, India. Solveig blir da igjen alene i Oslo...og hun venter, venter og venter. Hørt det før? "Iblant kan det gå både vinter og vår..."
"Solveigs sang" Videoen er hentet her
Solveig jobber i avis, har flyttet fra oppvekst på bygda inn til Oslo og er glad i å ruse seg. Hennes beste venn er alkoholiker. Hun opplever ensomhet og tomhet mens hun venter på at Peer skal komme hjem fra sin "finnesegsjælreise". Han, på sin side, har sine egne demoner å fighte med. Dårlig oppvekst i splittet familie og identitetsissues døyves med andre kvinner, vin og sang...og lite yoga.
Så kommer tiden da hun skal føde. Et lite jentebarn blir født raskt og greit med bestevennen som følge.
Denne romanen fenget meg veldig. Sterkt og evig tema; kjærlighet. Parallellene til Peer Gynt er geniale, og Gine Cornelia Pedersen er en forfatter vi skal følge nøye fremover i vårt rysjebibliotek.
-Kristin-





fredag 1. april 2016

Kjærligheten går gjennom alle tider av Kerstin Gier

Jeg har lest serien Kjærligheten går gjennom alle tider som består av bøkene Rubinrød, Smaragdgrønn og Safirblå og er skrevet at tyske Kerstin Gier.



I boken møter vi Gwendoline som oppdager at hun har arvet familiens reisegen. Dette genet fungerer slik at man plutselig gjør ukontrollerte reiser i tid og dermed kan havne på de utroligste steder uten særlig forvarsel. Slikt krever selvsagt at man er lært opp til å mestre de fleste situasjoner, men dette er ikke tilfellet i Gwens situasjon. Hun har ikke lært noen ting om hvordan man skal oppføre seg i ulike tidsepoker eller hvordan man fekter for å redde livet. Akuttopplæring er nødvendig og Gwen oppdager at det finnes en hel organisasjon som står parat til å gjøre hverdagen enklere for de reisende. Det er også mulig å ta kontroll over tidsreisene og gjøre de mer forutsigbare. I tillegg til Gwendolin er det en genbærer fra en annen familie, en ung kjekkas ved navn Gideon.

Gideon har fått opplæring i hvordan han skal håndtere tidsreisene i hele sitt unge liv. Så hvorfor har ikke Gwen fått vite om dette før? Hvorfor har hun ikke fått den opplæringen hun trenger? Hva er egentlig meningen med tidsreisene og er Gideon i det hele tatt til å stole på? I disse to familiene er det så mye intringer og hemmeligheter at det er helt umulig å vite hva som er det rette å gjøre.

Jeg synes det er litt vanskelig å putte denne boken i en kategori, for selv om den har elementer fra Science fiction tenker jeg at det er like mye en krim og en kjærighetshistorie.
Bøkene er en stor hit i Tyskland og er også filmatisert .

Passer fint som lett underholdning for de som liker kjærlighet og mysterier:)

Gier, K. 1966-. (2010). Rubinrød: kjærligheten går gjennom alle tider. [Oslo]: Gyldendal.


-Anne Brit-