fredag 29. september 2017

Et uoverskuelig mørke av Håvard Syvertsen

Bildet er hentet her

Denne romanen er mitt aller første møte med en dystopi. Tradisjonelt leser jeg ikke denne sjangeren da den er godt dekket av Rysjedame #1. Sjangeren fremstår for meg som altfor dyster for min smak, og lite relevant. Men, verden har forandret seg MYE på kort tid, og jeg synes av og til at virkeligheten overgår de dystre fremtidsvyene. Samtidig så er handlingen i denne romanen lagt til Oslo, noe som gjorde den skremmende aktuell. Vi følger flere Osloborgere idet de våkner opp til en by hvor rådløshet råder. Det er skyting i gatene og ingen infrastruktur fungerer. Vi følger et ektepar som tvinges til å rømme med barnebarnet de har hatt på overnatting, sykepleieren som skal på jobb på Ullevål og Lilly som hjelper en barnefamilie å flykte til hytta på fjellet. Alle må de finne måter å komme over det første sjokket på og bli handlingsfokusert på tross av katastrofe.
Naturlig nok dukker spørsmålet opp: hvem er de nye makthaverne og hva er deres agenda? Dette gir faktisk ikke boka svar på. Grensen til Sverige stenges og nordmenn som klarer å ta seg over grensen interneres i leire for deretter å sendes tilbake til trygge områder i Norge (hørt det før?) Her finner vi altså et klart politisk motiv.
Jeg overrasket meg selv med å like denne romanen veldig godt. Det er flere ting som gjør at jeg i tillegg mener den egner seg godt for vår målgruppe: elever på vgs. Den har spenning, noe driv, geografisk nærhet (Oslo) og ikke minst: den er kort (150 sider). Jeg ble ikke skremt vekk fra  odenne sjangeren.
-Kristin-
Syvertsen, H. (2017). Et uoverskuelig mørke: roman. Oslo: Aschehoug.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar