torsdag 19. oktober 2017

Kaninjegeren av Lars Kepler

Bildet er hentet her



Den sjette boka fra ekteparet som skriver under pseudonymet Lars Kepler ble et skrell for min del. Aller først: jeg forundres fortsatt over at de to lever et helt ordinært familieliv med små barn og alt det fører med seg samtidig som de er i stand til å produsere blodig og skremmende krim.  Kaninjegeren, deres sjette roman i serien som dreier seg om politimannen Joonna Linna, er en slik. Politimannen sitter nå i fengsel, og vi treffer i starten av boka kun hans høyre hånd, Saga Bauer. En morder er løs, og den eneste koblingen mellom drapene er en barneregle som starter med ti små kaniner som ofrene får høre et barn lese opp før de dør.
Politiet skjønner at de her har med en seriemorder å gjøre, og etterforsker Joonna Linna blir forhandlet fri fra fengsel (ble bura inn i forrige bok) for sammen med Saga Bauer å jobbe med å ta morderen.
Denne boka festet et grep om meg fra første side. Beskrivelsene er veldig rå og vulgære, og viser virkelig menneskenaturen ifra en usminket side. Men, jeg kjøper jo innpakningen. Det blir en slags besettelse å følge politiets kamp mot klokka. Jeg elsker også måten Kepler lar meg bli kjent med privatlivet til Joonna, Saga og de andre på. Disse dryppene fungerer som limet i serien, og de gjør selve plottet i boka enda mer interessant for meg.
Drivet i denne boka er veldig bra. Etter fire dager med intens neglebiting føltes det godt at den endelig var ferdig.
Spør du meg er det en perfekt krim!
-Kristin-

Kepler, L. (2016). Kaninjegeren kriminalroman. Oslo: Cappelen Damm.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar