torsdag 16. februar 2017

Livet, til det betre av Anna Gavalda


Jeg blir like glad hver gang en av mine favorittforfattere gir ut en ny roman. Når det er Anna Gavalda det gjelder så forventer jeg meg; rå og ekte livsskildringer, litt tristhet, miljøskildringer fra Paris, uventet kjærlighet og en aldri så liten dose rå humor. Og, dama leverer alle disse ingrediensene i sin siste roman. Boka skildrer tre personer og deres mer eller mindre vellykkede liv i Paris.

Først møter vi Mathilde. Hun er en ung dame som ikke akkurat har stålkontroll på livet. Hun har slutta på skolen, misliker sterkt jobben sin, og hun bor i kollektiv med to jenter som har bedre styr på livet enn hva hun har. Hun får en dag et viktig oppdrag av sine samboere i kollektivet, og hun mislykkes så til de grader med dette.

De to andre historiene omhandler også livet til ungdommer som det butter for. De passer liksom ikke inn i samfunnsnormen for hvordan franske ungdommer skal takle livet sitt. Men, det er på ingen måte svartmaling av deres liv. Historiene er skildret med masse humor og selvironi, noe den direkte dialogformen er med på å understreke. Vi får også et godt innblikk i hver enkelts indre liv og monologer med seg selv.

Felles for de tre ungdommene er at de er besluttsomme og modige – de vil heller satse og feile enn aldri å risikere noe, og leve middelmådige liv.

Oversettelsen til Tove Bakke er et annet kvalitetstegn ved denne romanen. Hun leker med mulighetene nynorsken gir, og hun gjør det så bra! Når våre elever kommer innom og trenger tips for å bli bedre i nynorsk, så anbefaler jeg dem gjerne å lese Anna Gavalda i Tove Bakkes oversettelse....
-Kristin-


Gavalda, A. (2016). Livet, til det betre: Mathilde, Yann, Billie : tre portrett. Oslo: Samlaget.

torsdag 9. februar 2017

Kafka på stranden av Haruki Murakami

Jeg har aldri tidligere lest noe av Murakami og ville heller trolig ikke gjort det om boken ikke hadde vært obligatorisk lesestoff til et seminar jeg var påmeldt. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er veldig glad for å ha lest Kafka på Stranden! Her er det mange innslag av magisk realisme, blant annet noen fantastiske snakkende katter. Magisk realisme har jeg tidligere styrt unna til tross for at jeg er storforbruker av fantasysjangeren og trives med at ting ikke må være som i den virkelige verden. Det er nok miksen av hverdagsliv og overnaturlighet som har holdt meg unna. Jeg liker stort sett klare skiller.

 I Kafka på stranden er det, i mine øyne, tre hovedpersoner og deres historie veves sammen til en. Det er snakk om ensomme og sårbare mennesker, men samtidig har jeg sjelden humret så mye som jeg gjorde underveis i denne boken

Bildet er hentet her
Karakteren er utrolig gode og det er en fryd å følge dem, selv om det er en del ting som ikke blir forklart.

Det jeg likte så godt ved Kafa på stranden var altså ikke de magiske innslagene, selv om disse til tider kan være veldig morsomme. Det som gjorde mest inntrykk på meg er språket, så jeg antar at oversettelsen er meget god. Det er en lun, fin humor kombinert med elegant språkbruk som gjør  at jeg anser dette som en stor leseropplevelse. Jeg kommer garantert til å lese mer Murakami kun for å sjekke om jeg får den samme gode språkfølelsen.

Dette avslørte kanskje ikke så mye om hva boken egentlig handlet om, men for meg var det heller ikke handlingene i seg selv som utgjorde leseropplevelsen.



     





-Anne Brit-


torsdag 2. februar 2017

Knausgård om årstidene og mye mer

Bildet er hentet her
 Jeg har lest tre av fire bøker i dette Knausgårdprosjektet. Bøkene preges av to ting; korte tekster om de nære konkreter, feks jordbær, båter, stol og selvfølelse  - til dagboknotater til sitt yngste barn.
Her deles de nære ting (i typisk Knausgårdutleverende stil), men det gjøres elegant, sårt, nært og ektefølt. Jeg kan lett fornemme hans bekymringer og gleder...og her er språket glimrende, synes jeg. Jeg var, etter å ha lest Min kamp 1, kritisk til forfatterens hang til å utlevere sine nærmeste omgivelser. Det jeg i Min kamp følte som ubehagelig utleverende, er lettere å svelge i denne serien.

Han gir også meg som leser en slags forklaring på hvorfor han tilsynelatende MÅ skrive om de nære ting på en slik måte. Han beskriver seg selv som et uttalt følelsesmenneske, og det er disse relasjonene det er lettest (mest naturlig) for han å skrive om. Det er på en måte dette han kan best. Og, jeg kjøper den forklaringen...



Så, om du ønsker å lese korte tekster som på sitt beste minner om noveller, eller du vil lese en nær, følelsesladd dagbok til et enda ufødt barn, så er dette prosjektet tingen for deg. For meg krevde det en god del å ro å komme inn i bøkene, men det var absolutt verdt reisen (ellers hadde jeg definitivt ikke lest tre av fire bøker).
Anbefales til drevne lesere som ønsker å lese tekster som krever ro og ettertanke.
-Kristin-

Karl Ove Knausgård. (2015). Om høsten. Oslo: Oktober.
Knausgård, K. O. (2016). Om sommeren. Oslo: Oktober.
Knausgård, K. O. (2016). Om vinteren. København: Lindhardt og Ringhof.
Knausgård, K. O. (2016). Om våren. Oslo: Oktober.